Dersom du har et litt avansert digitalt kamera, har du muligheten til å lagre bildene dine som raw-filer. Raw-filer er ubearbeidede bildefiler slik kameraets bildeprosessor har registrert dem (derav navnet), og kan i utgangspuntet ikke skrives ut eller brukes til annet enn å vises og bearbeides  i en raw-konverter. Dette høres kanskje ikke så forlokkende ut, men uansett; bruk muligheten til å ta bildene dine i raw-format! Ellers er det bortimot garantert at om noen år – dersom du fremdeles fotograferer – vil du ergre deg bittert over all tiden du må bruke på å ta bildene dine på nytt i raw-format. Og ikke minst over alle motivene du aldri kommer til å klare å fotografere på ny.

Dersom du ikke fotograferer i raw, blir bildene dine lagret på minnekortet som jpeg-filer. Da har kameraet bearbeidet bildefilene for deg, rettet litt på farger, kontrast, belysning og hvitbalanse som best det kan – og til slutt komprimert dem for at de ikke skal ta mer plass enn nødvendig. Komprimeringen reduserer filstørrelsen ved å fjerne bildedata som det menneskelige øyet vanskelig kan oppfatte, og gjør det mulig å lagre ti ganger så mange bilder i kameraet eller i PCen din. Det er også et greit filformat for utskrift av bilder på papir, eller for å dele dem digitalt. Så godt som alle bildene du ser på internett, er jpeg-filer. Som for eksempel alle bildene på denne nettsiden. Men bildene her skriver seg alle som ett fra raw-filer. Som jeg har bearbeidet i en raw-konverter, for å få dem slik jeg vil ha dem. Raw-konverteren er et dataprogram for bearbeiding av raw-filer, og konvertering til bildeformater som kan vises andre steder enn i kameraet eller raw-konverteren/bildebehandlingsprogrammet. Som regel lagres de ferdige bildefilene i jpeg-format (som forresten er en forkortelse for Joint Photographic Experts Group), og kan kjennes igjen ved at det står .jpg etter filnavnet.

Men hvorfor gå veien om raw, hvorfor ikke gå rett på jpeg og få filer som er klare til bruk? Svaret er at et bilde rett fra kameraet bare sjelden blir akkurat slik som motivet ser ut. Med litt kritisk sans legger du fort merke til at kontrasten i bildet er litt for hard, og fargene ikke helt slik de skulle være. Og de skyene er jo altfor lyse? Kameraets bildebehandling har sine begrensninger, og du kan som regel gjøre en mye bedre jobb selv. Under ser du et bilde rett fra kameraet til venstre, og den samme bildefilen etter litt bearbeiding av lys, farger, kontrast og utsnitt i et bildebehandlingsprogram.

Når kameraet ditt tar raw-filer, sikrer du deg muligheten til å utnytte hele potensialet i bildefilene. Og som en ekstra bonus er du sikret mot utilsiktede endringer i “originalbildene”, for endringene du gjør kan ikke lagres i raw-filen selv; du må lagre dem i en ny fil – som oftest en jpeg-fil (eller en tiff-fil eller en png-fil, om du skulle ønske det). Raw-filene beholder du for framtiden, og når det dukker opp et nytt og revolusjonerende bildebehandlingsprogram/raw-konverter kan du lete fram filene og hente ut enda mer detaljer, farger og kontrastomfang. Eller kanskje kom du i skade for å prøve å justere litt for mye på en jpeg-fil, og den ble ødelagt. Da er det greit å ha raw-originalen liggende.

Dersom du tar bildene dine i JPEG-format, kan du forsåvidt også endre på farger, skarphet, kontrast og så videre i et bildebehandlingsprogram til du er fornøyd med resultatet. Men dersom du senere finner ut at du ikke er helt fornøyd likevel, er originalen borte, og du må endre på det allerede endrede bildet. For hver lagring av et endret jpg-bilde skjer en komprimering og et lite kvalitetstap, så du bør ikke gjøre endringer altfor mange ganger. Du kan selvfølgelig ta en enkel forhåndsregel som å lage kopier av “originalen” og bare gjøre endringene på kopiene, men det er fort gjort å glemme seg! En endret raw-fil kan derimot som nevnt ikke lagres på ny i raw-format, det endrede bildet må lagres som jpg, tiff, eller andre bildefilformater. Om du er aldri så glemsom, er det altså ikke mulig å utilsiktet endre på “originalen”.

Et annet viktig poeng er at en raw-fil er ikke komprimert, eller den bruker såkalt tapsfri komprimering. All bildeinformasjon er i behold fra da bildet ble tatt, og du har dermed et bredest mulig spillerom dersom du ønsker å endre farger, dynamikk, hvitbalanse eller annet. Raw-bilder lagres som 16 bits filer, i motsetning til JPEG som lagres som 8 bits filer. En raw-fil inneholder derfor 65 536 nyanser av hver av de tre primærfargene, i motsetning til JPEG-fila som bare lagrer 256. Du kan lese mer om hva dette betyr her.

Dessverre finnes det ingen universell standard for raw-filer, i stedet har ulike kameraprodusenter egne raw-fil formater. Filer fra et Olympus-kamera har navn som slutter på .orf, Nikon-filer slutter på .nef, Canon på .crw og så videre. Dette betyr at det finnes egne raw-konvertere til hvert kameramerke. Skjermbildet ovenfor er hentet fra Olympus Viewer 3, en eldre raw-konverter fra Olympus som jeg fremdeles bruker til enkelte justeringer. Det fins imidlertid en del frittstående produsenter av programvare med raw-konvertere som kan takle raw-filer fra flere kameratyper. DxO PhotoLab og Adobe Lightroom er to eksempler.

I de fleste raw-konvertere kan man justere de samme innstillingene som på kameraet, dvs. eksponering, hvitbalanse, kontrast, skarphet, fargetone, støyfiltrering m.m. Det er som regel også mulig å kompensere for skygger, korrigere perspektivet, lage utsnitt og justere skjeve horisonter. 

Raw-konvertering og bearbeiding av bildene for å få dem best mulig er ikke vanskelig, og du trenger bare gjøre det på de bildene du ønsker å “finpusse”. Det anbefales absolutt å fotografere i raw, så installer bildebehandlingsprogrammet som fulgte med kameraet (sikkert som en nedlastingslenke i bruksanvisningen) på PCen. Bildebehandling kan være nesten like spennende som fotograferingen – selv om jeg kjenner en og annen som neppe er helt enige i den vurderingen…!

Du kan lese om litt av finpussen du kan gjøre på bildene dine, under bildeforbedring.

v

Tilbake til fototekniske sider

8.1.2011